Operahuset i Oslo ble offisielt åpnet 12.april 2008.
Operahuset ligger innerst i Bjørvika.
Taket er åpent for publikum og ser ut som et isfjell som stiger opp fra fjorden.
Operahuset er kledt med hvit
carraramarmor fra Italia, utvendig og innvendig.
Vil dere bli med på en vandring på Operataket?
(Klikk for større bilder.)
Flyfoto over og foto under er lånt fra siden til
Statsbygg.
Det er sikkert mange av dere som har besøkt Operahuset allerede,
men for meg har det ikke passet før forrige helg.
Været denne dagen var utmerket; lettskyet og vind.
I Stortingsproposisjon Nr. 48 (2001-2002) som ble laget for Operahuset heter det:
”Huset skal fremstå som et viktig monumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Operas betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv.”
Siden Operahuset ligger delvis ut i sjøen medførte det store utfordringer både med hensyn til fundamentering, håndtering av forurenset masse, tørrlegging av bunnen,
og ikke minst å få bygget så tett at vannet holdes ute.
Marmortaket stiger opp fra sjøen i Bjørvika.
Operahuset har landets største sammenhengende glassflate rundt foajeen.
"Vær varsom-plakaten" er absolutt på sin plass.
Over hele taket er det mange avsatser som kan være vanskelig å se.
Skarpt sollys og hvit marmor kan være en ekkel kombinasjon.
En lang trapp fører opp til toppen...
...men vi foretrekker å gå på taket.
Målet til Statsbygg var at alle skal kjenne seg likeverdig,
uansett om de ankommer det nye Operahuset på egne bein eller i rullestol.
Det er ganske bratt oppover taket, så det er nok tungt å trille rullestol eller barnevogn.
En fantastisk utsikt underveis.
Vi nærmer oss toppen...
Jeg danner baktropp med kamera.
Sønnen: "Bilde nå igjen? Vente, vente, vente...."
Dette har jeg drømt om siden Operahuset sto ferdig.
Ja, så er jeg her da!
Endelig på toppen av Operataket.
Nyter utsikten utover Oslofjorden.
Utsikt mot Bispevika og Ekeberg.
"Twin-Tower" er ventilasjonstårnene fra Ekebergtunnelen.
Ekebergrestauranten ligger til høyre for tårnene
og den gamle sjømannsskolen ruver som et slott omtrent midt i bildet.
Den flytende scenen og nedre del av Operataket klargjøres før kveldens konsert
med Lars Winnerbäck og Melissa Horn.
Utsikt mot Oslo S.
Kunstnerduoen Løvaas og Wagle har laget relieffmønster på aluminiumsplatene
som kler scenetårnet og fasadene på den bakre delen av bygget.
Relieffmønsteret varierer med lyset og gir effekt både på avstand og på nært hold.
"Love is in the air..."
De horisontale og skrånende planene uttrykker monumentalitet og gir Operahuset
et dramatisk annerledes uttrykk enn de omkringliggende bygninger.
Både små og store lar seg fasinere av taklandskapet.
Tårnhuset ruver godt i landskapet.
Mot sjøsiden.
Jeg kunne nok ha vandret rundt her i timesvis, men ungdommene var ikke like tålmodig.
Jeg har problemer med å velge ut bilder,
så jeg viser dere gladelig de fleste bildene jeg tok på taket.
Marmor, glass, aluminium, sjø og himmel.
Havnelageret er også en vakker bygning
og når bygget speiler seg i operaveggen blir det ekstra vakkert.
Vakre linjer...
Titter inn i foajeen utenfra.
Her ser vi også den bølgende veggen i tre som jeg kommer tilbake til.
Fritt utsyn tvers gjennom foajeen.
Mer glass og marmor.
Store hvite flater.
Og på toppen nytes utsikten.
Operahuset har en samlet gulvflate på 38.500 m² fordelt på rundt 1.100 rom,
hvorav to store saler, én med 1.350 sitteplasser og én med opptil 400 sitteplasser.
Ungdommene blir lei av å vente på fotografen og går mot isbaren.
De lurer ikke meg, jeg vil også smake!
Etter en ispause må vi en tur innom foajeen.
Foajeområdet er et stort og åpent rom.
Blikkfanget er den høye bølgende vegg av eik
som definerer overgangen mellom foajé og saler.
Foajeen har varierte lysinnfall og god utsikt mot fjorden og Hovedøya.
Foruten pauseareal, garderober og toalettanlegg er det operabutikk,
restaurant, kafé og barer her.
Rommet fremstår med få, gjennomgående materialer og minimaliserte detaljløsninger.
De fem skråstilte betongsøylene,
som bærer taket i den høyeste delen av foajeen, er gigantisk.
Det drøye 30 hvite betongsøyler i Operahuset.
Søylene, som er tykke på midten og smalere i endene, måler fra 3,5 til 21 meter.
Foajeen er et av Operahusets viktigste offentlige rom.
Det er her stemningen settes før forestillingene.
Foajéområdet inneholder fire frittstående volumer (toaletter og tekniske rom).
Gjennom en internasjonal konkurranse om kunstnerisk utsmykking av "ytterveggene"
til disse volumene valgte utsmykkingsutvalget
Olafur Eliassons forslag til utførelse.
Olafur Eliasson tok utgangspunkt at Operahuset er en isbre. Kunstneren var inspirert av hvordan rommet ser ut under isbreen. Hans vinnerforslag gikk derfor ut på å kle "ytterveggene" med en struktur som likner iskrystaller. Hvite overflater med grønne lyspærer i bakkant. Dette lager en helt spesiell virkning.
Garderoben må testes.
Ikke alle steder har like stor takhøyde!
Utsikt fra garderoben mot Bjørvika.
Den bølgende veggen med balkonger med utsikt til foajeen, fjorden og byen.
Den 2000 kvadratmeter store bølgeveggen av eik er nydelig. Bølgeveggen dekker stort sett hele veggen i foajeen mot de indre delene av Operahuset. Veggen er designet med lange, myke bølgende former og består av horisontale åpninger ved galleriene, slik at publikum kan se ut og ned i foajeen. Selve veggen består av eikespiler som er monterte vertikalt på elementer av ca. 0,9 m x 0,9 m størrelse. De kjegleformede spilene, som kommer i fire forskjellige typer, varierer i dybden.
Neste gang jeg besøker Operahuset, vil jeg være med på omvisning inne.
På vei ut oppdager jeg nye fotomotiv.
Dette er ved inngangspartiet.
Ungdommene vil ha litt moro og friluftsmannen viser sine klatreferdigheter.
Besøket er over for denne gang, men jeg kommer helt sikkert tilbake.
,
Takk for følget!
