08 mai, 2010

Stützpunkt Rekdal - 65 år etter frigjøringen

For noen uker siden tok jeg dere med til min egen Taremareby.
Har du glemt hva jeg skrev om, kan du repetere her.
(Klikk for større bilder.)
I dag blir det en ikke fullt så idyllisk historie om dette stedet.
Som jeg fortalte i innlegget Taramareby går skipsleia til Molde her.
Her er mange spor fra andre verdenskrig.
Tyskerne etablerte seg på Rekdal i juli 1941
og kystbatteriet i Øygardsbukta ble kalt "Stützpunkt Rekdal".Nesten nede ved sjøen ligger ruinene etter den gamle spisebrakka/kantina.
Rundt omkring står tavler med forklaring til Stützpunkt Rekdal.Lokalbefolkningen har lagt ned mye arbeid for å ta vare på historien.
Mange omtaler dette som "kirka" og ruinene kan jo minne om et slikt bygg.
Her kan du bli med på en historisk vandring i dette området.
Siden er laget av lærer/elever på Fiksdal skule i 2003 og er meget bra skolearbeid.
Denne uken skrev Romsdals Budstikke (rbnett.no) om Stützpunkt Rekdal.
Les artikkelen her.
I dag er det 65 år siden tyske militære styrker kapitulerte.
Etter 5 år med okkupasjon av Norge.

*
Pappa fortalte om spenningen som rådde om kvelden 7.mai i 1945.
Nyheten om snarlig kapitulasjon hadde nådd Norge.
Bestefars fylte 60 år den 8.mai.
Feiringen av bursdagen ble helt spesiell.
Sang fra 5 sønner og 1 datter.
Gjett om jubelen sto i taket under feiringen?
Norge var igjen et fritt land!
"Vi overlever alt"
.

Vi eide ikke sverd!

Vi trodde mer på freden,

Fornuften, arbeidsgleden,

På selve livets verd!

Vi trodde ikke drap og brann

I lengden gavnet noget land.

Vi trodde på en seier

For rettsinn og forstand.

*

Vi hadde ikke skjold.

Vi kjente ingen fare;

Vi hadde venner bare.

Da blev vi tatt med vold!

Det hendte plutselig en natt,

Vi våknet og vårt land var tatt.

Vi hadde bare venner,

Nu stod vi helt forlatt!

*

Om mange av oss falt,

Og flere følger efter,

Så har vi indre krefter:

Vi overlever alt!

Vi er en hellig seierstro,

Den gir oss tålsomhet og ro:

Vi vet at ånd er evig,

Og liv vil alltid gro!

.

Arnulf Øverland

Diktet ble skrevet i april 1940, men ble først utgitt i diktsamlingen "Vi overlever alt" i 1945.



5 kommentarer:

Synnøve. sa...

Ja dette er en dag då man gjör seg mange rare tanker.
Til trots for at det er 65 år sen så husker mange det som det vore i går. Det skjönner eg.
Vi skal ta en tur opp på festningen snart. Besöke museet der oppe som handler mye om krigen. Det er spennede og litt skremmende å vandre runt der.

Tenker idag på di som ikke kom hjem igjen. Som ikke fikk oppleve denne dagen for 65 år sen...
Klems til deg Randi.

Anne Britt sa...

Dette var interessant å lese om. Så fint at historien blir tatt vare på. Og Arnulf Øverlands dikt er bare så flott! Takk skal du ha!

Anne sa...

Ikke noen solskinnshistorie, langt der i fra, og jeg er sikkert på at en tenker på denne historien når en vandrer rundt der ja Randi, litt underlig til sinns på en måte.
Ikke lenge siden heller selv om det oppfattes som en evighet.

Må uansett være fantastisk å vandre rundt der med kamera.

Fin fin lørdag til deg.

Monicas Hage sa...

Et flott innlegg:) Området der ruinene står er også utrolig flott... Har vært der en gang:)

Ellens hobby sa...

Dette var kjempeflott å lese Randi. Utroligt!! Du er så dyktig og interesserer deg for livets realiteter på en minneverdig måte. Takk til deg Randi som lar oss få delta i dette.