Ny blogg fra 15.juli 2015:
www.randistanker.blogspot.no - Flere blogginnlegg er kopiert til den nye bloggen.
21 april, 2010
Aa her vil eg kvile, kvile...
Du surlande Bekk,
du kurlande Bekk,
her ligg du og kosar deg varm og klaar.
Og speglar deg rein
og glid yvi Stein,
og sullar so godt
og mullar so smaatt,
og glitrar i Soli med mjuke Baar'.
— Aa her vil eg kvile, kvile. (Arne Garborg - Haugtussa) Vårlig hilsen fra
Så vakkert ett dikt. Garborg har mange fine Dikt. :) Koselig med klukkende vårbekker og fuglesangen, det begynner å våres rundt om nå, håper det tiner og våres hos deg også, utover. Klem Fra Helene. :)
Jeg synes å høre VÅREN av Grieg jeg da når jeg ser dette bildet Randi, og i nesen kjenner jeg faktisk lukten av våren også.
MEN ser du også er litt luta lei av vinter nå, det kom jammenet slepp ja, av snø og litt kulde igjen :-( nok nok nok sier jeg og hater i grunn denne årstiden, en fryser på vei til jobb og svetter på tur hjem...
Garborg fikk virkelig sagt det med sine lydmalende ord. Noe så fint som å høre vårbekken! Ikke mye vår her i sørøst i går. Det både haglet og sluddet og snødde. Men innimellom skinte sola - så det er håp.
En sang som for meg er er våren på sunnmöre det er denne. Den er eg så glad i at tårane nesten begynner å trille...
VÅRSØG av Hans Hyldbakk
No skin det sol e høgste Svealiå No bli det vår, det kjenne e so vel De søng så trongt kring alle dalasiå å synnåvinn han kjem å gjer me sel.
Når sommarn kjem, da bli det fint e fjellå, da ska e dit å hør kår bekkjinn søng, å kliv te topps e brattast berjestellå å vea tort å tåg å tåbærløng.
E kjenne lokt tå gras kring alle haua, å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt. Å tjønninn legg så blank der e ska laua me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.
Ådu, å du, kår sårt å sælt e stoinna, når sola skin frå kvite høgdå ne. Da væt e vår'n han e kje lenger oinna at e får levva slik ein somar te.
Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta poinn kalle isa me så sval ein drekk. - Når hausten kjem å sistkveldskløva henta, da ska e takk for sommarn så e fekk.
Du må vel få et vårdikt fra Nord-Norge også: Salme i vårknipa
Vårherre,du som har en hand om veret rundt i væra og styre sol og synnavind og mildt og vårlig regn, du ser vel vi har pinse snart - og snyen ligg tel fjæra, så send oss av di messkunnheit ei lite sommartegn. Potedes som sku i jord han står i fjøsen og førgror og siloen e tom førr for no får du ta affæra! ### Vårherre, vær no rimelig! Eg treng då ‘kje førklare at vi har fjernsyn i kver gård og sjøll kan følle med kor du lar godveret ta vei, og kor dem sørpå har det som slompa tel å være fødd der temperaturan e. Ja, skal du ‘kje førlise meg, så la et høgtrøkk vise seg, då skal eg evig prise deg - såfremt at varmen vare.
9 kommentarer:
Så vakkert ett dikt. Garborg har mange fine Dikt. :)
Koselig med klukkende vårbekker og fuglesangen, det begynner å våres rundt om nå, håper det tiner og våres hos deg også, utover.
Klem Fra Helene. :)
Vacker dikt! Och många bäckar små blir en stor å! :)
Syns jeg kan høre den klukkende bekken.Vakkert dikt.
Ha en fin kveld:)
Jeg synes å høre VÅREN av Grieg jeg da når jeg ser dette bildet Randi, og i nesen kjenner jeg faktisk lukten av våren også.
MEN ser du også er litt luta lei av vinter nå, det kom jammenet slepp ja, av snø og litt kulde igjen :-( nok nok nok sier jeg og hater i grunn denne årstiden, en fryser på vei til jobb og svetter på tur hjem...
Klem i kvelden
Så vårlig og deilig:)
Garborg fikk virkelig sagt det med sine lydmalende ord. Noe så fint som å høre vårbekken! Ikke mye vår her i sørøst i går. Det både haglet og sluddet og snødde. Men innimellom skinte sola - så det er håp.
En sang som for meg er er våren på sunnmöre det er denne.
Den er eg så glad i at tårane nesten begynner å trille...
VÅRSØG
av Hans Hyldbakk
No skin det sol e høgste Svealiå
No bli det vår, det kjenne e so vel
De søng så trongt kring alle dalasiå
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.
Når sommarn kjem, da bli det fint e fjellå,
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng,
å kliv te topps e brattast berjestellå
å vea tort å tåg å tåbærløng.
E kjenne lokt tå gras kring alle haua,
å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt.
Å tjønninn legg så blank der e ska laua
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.
Ådu, å du, kår sårt å sælt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår'n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein somar te.
Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
- Når hausten kjem å sistkveldskløva henta,
da ska e takk for sommarn så e fekk.
Klems Synnöve.
Herlig. Her ligg sneen i fjæra, men inni meg veet jeg at det absolutt er vår! :)
Du må vel få et vårdikt fra Nord-Norge også:
Salme i vårknipa
Vårherre,du som har en hand om veret rundt i væra
og styre sol og synnavind og mildt og vårlig regn,
du ser vel vi har pinse snart - og snyen ligg tel fjæra,
så send oss av di messkunnheit ei lite sommartegn.
Potedes som sku i jord
han står i fjøsen og førgror
og siloen e tom førr for
no får du ta affæra!
###
Vårherre, vær no rimelig! Eg treng då ‘kje førklare
at vi har fjernsyn i kver gård og sjøll kan følle med
kor du lar godveret ta vei, og kor dem sørpå har det
som slompa tel å være fødd der temperaturan e.
Ja, skal du ‘kje førlise meg,
så la et høgtrøkk vise seg,
då skal eg evig prise deg
- såfremt at varmen vare.
Helge Stangnes
Legg inn en kommentar